Flere tekster ligger i kommoden – klikk på bildet!
I Klassekampen 4. mai skriver Magnus Marsdal om kvinnebevegelsen i Russland. Professor Irina Mysliaeva ved Universitetet i Moskva arbeider med "eit prosjekt for å opprette grupper som organiserer kvinner på tvers i den lokale fagrørsla". Bakgrunnen for prosjektet er at verken den tradisjonelle fagbevegelsen eller de nye, uavhengige fagforeningene er opptatt av kvinnespørsmål, for dem er alt "arbeiderspørsmål". Samtidig er det motsetninger mellom kvinnebevegelsen og arbeiderkvinnene, det er for det meste kvinner med høy utdanning som er opptatt av feminisme. "Vi vil føra feminismen inn i arbeiderklassen og samtidig gjera kvinnerørsla meir innretta på situasjonen til fleirtalet av kvinnene. I dagens økonomiske og politiske klima i Russland er det heilt naudsynt å samla kvinnerørsla og fagrørsla til forsvar for våre interesser", meiner professor Irina Mysliaeva.
For oss som jobber med Kvinner på tvers virker prosjektet svært kjent, og jeg har møtt kvinner som jobber med det samme andre steder i verden. Fra Thailand, Malaysia og India, fra Irland, Storbritannia og Portugal. Og jeg har opplevd at vi umiddelbart snakker samme språk, vi strever med å finne fram til organisasjonsformer og fora der kvinner sjøl legger premissene for hva som er viktig. Der det er mulig å slåss både som kvinner og arbeidere/arbeidstakere, uten å måtte velge bort deler av identiteten. Vi strever med å finne tid og rom - på tvers av offisielle strukturer, på tvers av kvinners daglige liv.
I store deler av verden dreier dette seg om kampen for å overleve, men også i Norge blir situasjonen stadig mer alvorlig med kapital og stat på offensiven mot etablerte rettigheter. Mye av angrepene mot velferdsstaten dreier seg i bunn og grunn om at "vi har vært for snille med kvinnene" som det sto i den engelske avisa The Economist i en omtale av den skandinaviske modellen.
I denne situasjonen blir Kvinner på tvers stadig mer nødvendig. Samarbeid på tvers er riktignok blitt mer vanlig, som Aksjon for velferdsstaten, Attac og Nei til EU, men der drukner kvinneperspektivet fort i den store felles saken. Fortsatt er Kvinner på tvers det eneste forum der kvinner i fagbevegelse og kvinnebevegelse møtes på tvers av organisasjonsskiller, privat og offentlig sektor og ulike nivåer i organisasjonene. Der vi kan sette vår egen dagsorden og diskutere våre egne uenigheter om strategi.
Kvinner på tvers er blitt et begrep og inviterer i disse dager til sin åttende konferanse; men samarbeidet kan ikke tas for gitt. Det sprenges i det daglige arbeidet og trues av organisasjonsmotsetninger; det må etableres på nytt og på nytt. Arrangørene av og programmet for konferansen 22. og 23. september finner du her. Jeg håper dere kan hjelpe til å spre det til organisasjoner og enkeltpersoner og at vi sees der.