Bilde av Siri og en virkelig kommode Til forsida på Siris kommode

Flere tekster ligger i kommoden – klikk på bildet!


Stopp det store pensjonsranet
- forsvar folketrygda

Siri Jensen intervjua i AKPs avis akp.no nr. 1, 2004


Siri Jensen er sentralstyremedlem i AKP. Hun er en av initiativtakerne til Opprop for ansvarlig pensjon.

akp.no: Hva handler pensjonsreformen om?

- Den handler om å kutte pensjonene for vanlige folk, og særlig for kvinner, slik at offentlig sektor kan slankes mer og kapitalen få høyere profitt. Mens de høytlønte skal få mer.

Den innebærer begynnelsen på ei dramatisk omlegging av pensjonssystemet. Det offentlige ansvaret for pensjoner utover minstepensjon skal begrenses. Et system med streng sammenheng mellom inntekt, innbetaling og pensjon innebærer at ansvaret legges på den enkelte, uten muligheter for omfordeling.

Reformen skal sikre kapitalen større tilgang til pensjonsmidlene. Den skal stimulere det private kapitalmarkedet ved at flere tegner private forsikringer. Bare se avisoppslagene etter at reformen ble presentert, alle "eksperter" gir råd om ulike former for pensjonssparing. Pensjonsfondet skal sikre at oljepengene brukes til lønnsomme investeringer i den tredje verden, ikke til beste for folk. Mindretallet i kommisjonen ønsker også at en del av pensjonen skal være innskuddsbasert, slik at hver enkelt får igjen utfra utbytte av investeringene. Dette vil knytte pensjonene direkte opp til utviklinga på børsen.

En myte

akp.no: Det er ikke slik vi får framstilt det. Vi har fått vite at noe må gjøres fordi det blir så mange gamle.

- Det er sant at det blir flere gamle fordi folk lever lenger, selv om antallet gamle vil gå ned igjen etter 2050, som er det store skrekkåret i alle framstillinger. Men det er ikke sant at Norge blir for fattig til å forsørge dem. Det er en effektiv myte som dekker over klasseinteressene. Verdiskapninga vil i følge offisielle anslag, være dobbelt så høy i 2050.

Økonomen Roar Eilertsen har slike anslag til å beregne at det er rom for både økte skatter og økt privat rikdom i 2050, dersom en ønsker det. Hvis en øker skatten med 10 % fram til 2050, vil det bety at den private rikdommen øker med 70 % istedenfor 100 %. Uansett om disse prognosene holder - kampen vil stå om hvordan den økte verdiskapninga skal fordeles.

akp.no: Men det påstås at det ikke er nok arbeidskraft?

- Det er ikke for få som kan jobbe! Generelt stiger levealderen, folk blir friskere og lever lenger. Dette er ikke et problem, men en ressurs. Samtidig fører et stadig tøffere arbeidsliv til at flere blir uføretrygda og utstøtt av arbeidslivet. Det finnes ikke lenger jobber for folk med redusert kapasitet. 10 % av befolkninga går nå på uføretrygd! Det er 110.000 registrerte arbeidsløse som vil ha jobb. I helsevesenet er det mange tusen kvinner som vil jobbe mer enn de gjør. Så ønsket om flere i arbeid er ikke troverdig, i stedet blir det en begrunnelse for å kutte ytelsene for de som ikke holder ut.

akp.no: Så det er ikke slik at det må kuttes?

- Nei, dette er et politisk valg, et valg som bygger på og viderefører den samfunnsutviklinga vi ser i dag, der kapitalkreftene er på offensiven og markedsløsninger erstatter politisk styring. Det er trist at SVs Henriette Westhrin også aksepterer disse premissene. For SV-ledelsen blir da kutt en uungåelig konsekvens, og diskusjonen begrenses til hvordan det skal kuttes.

For øvrig er Norge under press både fra IMF (det internasjonale pengefondet) og EU i forhold til å legge om og kutte i pensjon for å sikre fri flyt av kapital og arbeidskraft.

Dårligst for kvinner

akp.no: Hvem er det som rammes av kuttene?

- Hovedprinsippet som hele kommisjonen, minus FrP, er samlet om, er at det må være større samsvar mellom inntekt, det du betaler inn og utbetalt pensjon. Dette kan høres logisk og rettferdig. Men det innebærer at klasseforskjellene øker, de med vanlige inntekter går ned og de med høye inntekter opp i forhold til dagens system.

Særlig kvinner vil gå ned i pensjon. Det gir seg sjøl at når kvinner systematisk tjener mindre enn menn, vil større samsvar mellom inntekt og pensjon føre til at kvinnene blir tapere. Allerede i dag kommer kvinnene dårligere ut i pensjonssystemet. Nå skal kvinnelønn for de fleste gi enda lavere pensjon. I tillegg skal pensjonene ikke øke med lønnsnivå i samfunnet, men med et snitt av pris og lønnsutviklinga. Dette vil gå mest utover kvinner som er de som lever lengst.

Vi må huske på at konsekvensene for kvinnene er konsekvenser for flertallet. Kvinner lever lenger enn menn, og de lever i større grad alene. 60 % av befolkninga over 70 år er kvinner, av de over 80 år er 66 % eller 2/3 kvinner. Det er tre ganger så mange kvinner som menn over 70 år som lever alene.

Fra vanskelig til verre

Alle år skal nå telle likt i opptjening av tilleggspensjon. De vil avskaffe både regelen om at du må tjene opp pensjonspoeng i 40 år for å få full pensjon og regelen om at de tjue beste årene bestemmer størrelsen, kalt besteårsregelen. En av grunnene til dette er at det gjør det enklere å ta med seg pensjonsrettigheter over landegrensene og tilfredsstiller EUs krav om fri flyt av arbeidskraft. Samtidig innebærer det at alt som kan medføre redusert yrkesaktivitet og lønn, som arbeidsløshet, langvarig sykdom, utdanning/omskolering/ attføring, problemer med å kombinere full jobb og familie, fører til redusert pensjon. De som har hatt det vanskelig, skal få det verre. Slike problemer vil det ikke bli mindre av framover, og risikoen skal nå bæres av den enkelte. De som ikke klarer å stå i arbeid utover 62 år, skal straffes med lavere pensjon hele resten av livet. Barnehageassistenter, hjelpepleiere, hjemmehjelpere og reinholdere er blant dem som går tidligst av med pensjon, med lav pensjon i utgangspunktet. Pensjonskommisjonen går inn for at staten ikke lenger skal bidra til AFP.

akp.no: Flere, også kvinner, sier at det er flest menn som tjener på besteårsregelen?

- Ja, det stemmer, menn har flest år å velge bort. Men det forhindrer ikke at regelen er svært viktig for mange kvinner som har jobbet deltid i perioder, for folk med lave pensjoner spiller mindre summer stor rolle. Det hjelper ikke dem om også menn går ned i lønn om regelen fjernes. Og når taket på 40 års opptjeningstid også fjernes, gjør det situasjonen enda verre.

akp.no: Men kan ikke omsorgspoeng være en bedre løsning?

- Omsorgspoeng gis for ulønnet omsorg for barn under sju år og pleietrengende eldre, etter 1992. Kommisjonen foreslår å øke poengtallet som opptjenes, og det skal vurderes om ordningen skal gjelde tilbake til 1967 for dem som «velger» å gå av tidlig.

Besteårsregelen er bra

Det er ikke tilstrekkelig. 44 % av kvinnene jobber deltid, og deltidsarbeidet i Norge er relativt stabilt. Barn over sju år og eldre som ikke er pleietrengende kan ha behov som fører til at kvinner ser seg nødt til å redusere den daglige arbeidstida. Tall fra oktober 2003 (Arbeidskraftundersøkelsen, bearbeidet av NHO-direktør Olav Magnussen) viser at bare 45 % av de deltidsarbeidende hadde omsorg for barn. Mange jobber deltid fordi de ikke får andre stillinger, andre fordi jobben er basert på deltid slik at det blir for tøft å jobbe full tid. Kvinner kompenserer for helseproblemer med å gå ned i stilling.

Deltidsarbeid framstår utelukkende som den enkelte kvinne/families eget valg, mens det i stor grad er et resultat av samfunnets organisering. Omsorg for barn og gamle hviler i stor grad på familien og fortsatt mye på kvinnene. Dette holdes oppe bl.a. av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og av hvordan arbeid og arbeidstid organiseres. Så lenge deltidsarbeidet i stor grad har samfunnsmessige årsaker, bør perioder med deltid ikke gi redusert pensjon. Besteårsregelen har bidratt til å sikre dette.

Solidaritet

akp.no: Er det ikke rimelig at folk i større grad sparer opp til sin egen pensjon?

- Det høres så tilforlatelig ut, men her ligger et skifte av grunnleggende måte å tenke på. Det er slik at vi som lever og arbeider i dag, forsørger dem som er pensjonister nå. Slik de som er i arbeid når vi går av med pensjon, vil forsørge oss. Dette handler om solidaritet mellom generasjonene. Pensjonistene har tjent opp rettigheter, men det er dagens økonomi og produksjon som må bære utgiftene. Slik vil det også være for neste generasjon. Det er ikke slik at dagens arbeidstakere gjennom folketrygden kan spare opp midler til sin pensjon. Når pensjonen skal tas ut, er de fortsatt avhengige av realøkonomien på det tidspunktet. Dette står også i Pensjonskommisjonens innstilling. Likevel legges det opp til en tenkning som går ut på at det handler om å spare til seg sjøl og bare være opptatt av seg sjøl.

Fond eller velferdsstat?

Det beste vår generasjon kan overdra til dem som kommer etter oss, er ikke et stort fond, men best mulig forvaltning av samfunnets ressurser slik at de kommer folk til gode, som industri, kommunikasjon, full sysselsetting, godt utdanna folk. Ikke minst er det viktig å overlevere en godt utbygd velferdsstat, slik at samfunnet i framtida både har økonomi og ikke minst et fordelingssystem som sikrer at vanlige folk får utbetalt sin pensjon. At folk ikke må slite seg ut for å ha råd til å gå av med pensjon. At kvinner ikke systematisk taper. Mer vekt på individuell sparing og mindre omfordeling, høyere pensjon til høytlønna og svekka offentlig sektor styrker markedskreftene og bidrar til et system som vil gjøre det vanskeligere for morgendagens generasjon å slåss for sine pensjoner.

akp.no: Det snakkes om at omlegging nå skal unngå mer drastiske omlegginger seinere?

- Dette er også en bløff. Omleggingen nå vil gjøre det lettere å foreta nye innstramminger seinere uten større utredninger og debatt.

Tjenestepensjoner

akp.no: Vil tjenestepensjoner kunne kompensere for ei svekka folketrygd?

- I offentlig sektor er tjenestepensjonen ei bruttoordning, dvs. at hvis folketrygda betaler mindre, betaler tjenestepensjonskassa mer. Senking av folketrygda vil følgelig i prinsippet ikke ramme offentlig ansatte. Derfor vil pensjonskommisjonen ha bruttopensjonen vekk. Fagforbunda i offentlig sektor har gått hardt ut mot et slikt angrep på rettigheter i tariffavtalen, og det er veldig bra. Samtidig er jeg opptatt av at organisasjonene i offentlig sektor går sammen med privat sektor og er veldig tydelige i forsvaret av folketrygda; dette vil også være et viktig grunnlag for å bevare den nåværende tjenestepensjonsordninga.

Ikke noe valg

900.000 ansatte i privat sektor har ingen tjenestepensjon og kommer dårligere ut. Kommisjonen er ikke blitt enig om hvordan ei eventuell ordning med tjenestepensjon til alle skal utformes. En lovfesting av tjenestepensjon inneholder dilemmaer. En lovfesting av tjenestepensjon kan fort bli ei avsporing fra det viktigste: å forsvare og styrke folketrygda. Samtidig har ikke ansatte i privat sektor noe valg. Realitetene tvinger dem til å kreve tjenestepensjonsordninger. Desto bedre ytelser folketrygda gir, desto lettere vil det være for dem å kjempe igjennom tjenestepensjoner som gir 66 % av sluttlønn slik man har i offentlig sektor. Men det er klart at kommisjonen er ute etter mer tjenestepensjon. Hvis alle yrkesaktive har tjenestepensjon vil det være mulig å senke folketrygdas ytelser ytterligere. Ett av medlemmene i kommisjonen foreslår også det som en mulighet. Dette vil svekke folketrygda og gå utover dem som faller utenfor arbeidslivet, f.eks. de som er uføretrygda, da deres ytelser bygger på utviklinga av grunnbeløpet i folketrygda.

Forvar folketrygda!

akp.no Hva må gjøres?

- Det er helt nødvendig å bryte konsensusen om at noe må gjøres for å unngå krise. Diskusjonen må ikke føres innafor pensjonskommisjonens rammer. Vi må spørre om vi ønsker å gå vekk fra ei mer solidarisk ordning til et system med økte forskjeller og større risiko for den enkelte i ei tid da klasseforskjellene øker. Om vi vil ha et system som fjerner oss lengre fra likestilling mellom kvinner og menn. Om vi ønsker å gi børsen større innflytelse.

Det trengs informasjon, møter, diskusjoner. I hver enkelt fagforening og i alle organisasjoner, og gjerne på møter på kryss og tvers. Det er nødvendig å forklare prinsippene i velferdsstaten og folketrygda for flest mulig, slik at den forsvares også av yngre folk som ikke kjenner historia og hvor viktig den er for arbeiderklassen og det store flertallet av kvinnene. Det er viktig å kreve tid til diskusjon og at ingenting må vedtas før etter valget i 2005, slik at de som skal velges, må vise hva de står for. Fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, den globaliseringskritiske bevegelsen og andre organisasjoner trenger tid til å presse fram ei avvisning av kommisjonens forslag.